Byens metafysikk - Didrik Fjeld og Henrik Hørthe

Diktdisposisjon til “Byens metafysikk”.
Hvis vi en gang skal analysere diktet Byens metafysikk, vil vi starte med å presentere forfatteren. Skrive en kort og konsis biografi. Deretter vil vi gjenfortelle diktet kort, forklare hva slags oppbygning det har, f. eks at stemningen snur etter den tredje siste strofen, og forklare de to stemningene. Så vil vi opplyse om at dette er et modernistisk, noe vi skal forklare senere i teksten.
I hoveddelen går vi dypere inn i oppsetningen til diktet, følger det noe mønster, hvor mange strofer og verselinjer er det osv. Hva slags språk forfatteren bruker og hvilke virkemidler han bruker i diktet. I dette tilfelle besjeling, blant annet.
Vi vil også diskutere litt rundt hvorfor dette er et modernistisk dikt, kanskje trekke inn et annet dikt som er skrevet i perioden før som ikke er modernistisk og sammenlikne. Vi vil trekke frem eksempler fra diktet som kan være modernistisk. Vi vil prøve å fortelle hva diktet prøver og fortelle oss, og beskrive hva slags følelser det skaper hos oss.
I avslutningen vil vi konkludere med hvorfor dette diktet er modernistisk, og om diktet fortsatt er moderne.

Rolf Jacobsen

Rolf Jacobsen er en død norsk lyriker, som regnes som Norges første modernist. Det første møtet med den modernistiske Rolf Jacobsen kom i 1933, med diktsamlingen Jord og jern. Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen og sanitetssøster Marie Jacobsen En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909. Familien flyttet i 1913 til Flisa i Åsnes, hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første skoletannleger. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt lavere lærerprøve i 1898.
Han har gitt ut en lang rekke med diktsamlinger. Som skrevet var den første Jord og jern, videre har han skrevet diktsamlinger som hemmelig liv (1954), stillheten efterpå (1965) og mange, mange fler.

Biografien er gjort i sammarbeid med Didrik

Lekse av 7. desember

Oppg 1)

Det er en ny industriell revolusjon i Norge, fossefallene bygges ut og vi legger kraftlinjer. Det nye bygdesamfunnet bygges er i stor vekst og det blir tydeligere samfunnsklasser og klasseskiller samtidig som arbeidsledigheten er ekstremt stor etter en hard og blodig krig. Kommunikasjonen blant folk blir bedre og det ble lettere å nå hverandre, ettersom de fikk Bergensbanen, damp- og motorskip. I 1905 blir vi selvstendige og vi går ut av unionen med Sverige. I 1913 får kvinner stemmerett i Norge. Når den første verdenskrig er ferdig i 1918 forandrer det verdensøkonomien katastrofalt og fører til et stort børsfall i 1929. 1930- årene er preget av streiker. Før andre verdenskrig bryter i Norge i 1940.

Oppg 2. a)

Tradisjonalisme og modernisme var de to litterære hovedtendensene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950.

Oppg 2. b)

Tradisjonalisme: fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme

Oppg 3)

Ekspresjonismen er den ytre virkeligheten som fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.

Oppg 4a)

Surrealistene er svært inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. To kjente Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì

Modernismen fremhever det nye og overskridende, og bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer. Modernismen preges mye av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og stor tro på fremskritt. Modernismen skyter ikke like stor fart i Norge, men ellers i Europa har modernismen betydelig større betydning.

Sammarbeidspartner: SL

Telegrafisten

Telegrafisten er en film av basert på Knut Hamsuns roman Svermere i følge det populære, lærerike nettstedet; Wikipedia, den frie encyklopedi!

Filmen starter med at Bjørn Floberg, som har hovedrollen i filmen som Ove Rolandsen, kikker på et maleri av seg selv ved siden av en gammel mann. Det viser seg at dette er en scene på slutten av filmen, og maleriet gir mening gjennom hele filmen. Maleriet blir nemlig malt ettersom filmen utvikler seg...

Ove Rolandsen er telegrafist i landsbyen, oppfinner er han også. Ove er forlovet med Marie van Loos, som er tjenestepike hos den store haien i bygda, Mack. Mack har et eget firma som selger varer fiskerne trenger, og en limfabrikk der alle damene jobber, som gjør han til den store, respekterte og dominerende handelsmannen i bygda. Ove Rolandsen er også damebedåreren i bygda, han har draget på alle jentene som jobber i limfabrikken, og han er ikke typen som takker nei når sjansen byr seg. Jentene faller pladask for Ronaldsens romantiske kommentarer. Men det er en dame han ikke har draget på: Elise, den vakre datteren til Mack. En dag når Ove er i limfabrikken (der han pleier å være) ser han Elise passere forbi, og han blir straks på "erlærten". For å komme nærmere henne, skader han seg selv slik at Elise må bandasjere ham.

En ny prest var på vei sammen med sin kone til landsbygda for å tjenestegjøre den gamle kirken. Ove var den føsrste til å ta dem imot, bokstavelig talt. Han reddet senere også kirken fra brann, da noen tente den på. Han ble fort kjent med presten og kanskje enda bedre kjent med prestekona. En natt da Elise bestemmer seg for å besøke Ove, ser hun Rolandsen til sengs med prestekona. MER KOMMER

Knut(d) "Hamsun" Pedersen

Knud Pedersen, også kjent som Knut Hamsun var en norsk forfatter. Han ble født 1859 i Lom, et steinkast unna Gudbrandsdalen, og døde hele 92 år gammel!

Knut Hamsun bodde sammen med foreldrene sine frem til han var 9 år, da han ble anbrakt hos onkelen sin Hans. Foreldrene til Knut, var i stor gjeld, så det var derfor nødvendig å bytte Knut mot gjelden de hadde.

Knut Hamsun benyttet mye av tiden sin i onkelens bibliotek, der han ble kjent med både Bjørnson og brødrene Grimm. MEN - onkelen Hans var en skikkelig "harding" og gav ikke Knut den behandlingen unger flest får. MER KOMMER SENERE

"Jeg ser"

1)
Fremmedfølelse, Ensomhet, uro og angst preger diktet. Dette skaper en trist og lite hyggelig stemning
2)
Både "Jeg ser" og "Hjernen er alene" handler om fremmedkjennelser. Begge jeg-personene observerer det rundt seg som langt vekke. I begge diktene syntes personene det er en underlig atmosfære rundt dem. Begge diktene starter en ny setning med "Jeg", meget ofte.
3)
Uværsmotivet forandrer seg, ved at han først oppdager èn regndråpe, så sier han at de gråblå skyene samler seg, og solen blir deretter borte. På slutten sier han at de gråblå skyene blir tunge(Av hva? Regn?). Betraktningsmotivet går ovenfra og ned. Først på himmelen, så på husene og til slutt på menneskene. Konklusjonsmotivet: Han konkluderer underveis hvor han befinner seg, men på slutten innrømmer han at han ikke kjenner seg igjen og at han er på feil klode...
4)
Det virker som om Sigbjørn eller "Siggen" har skrevet dette i en rasende fart. Men...man ser, hvis man ser nøye og lenge nok, at strofene i diktet er gjennomkomponert.
5)
Diktet skildrer enkeltindividets følelser.Personen i diktet forklarer ikke opplevelsen av virkeligheten, men skildrer den, slik at ikke leseren kan se den for seg

Problemstilling

Jeg har valgt å lese Jo Nesbø(s)beryktede bok: Hodejegerne. Og siden boken nylig har blitt filmatisert skal jeg
1. Lese boken.
2. Se på filmen som nettopp har kommet på kino.

Min problemstilling lyder slik: Hvilke virkemidler/effekter bruker boken eller filmen i forhold til hverandre? Er historien lik? Er boken bedre enn filmen, som i noen tilfeller? Hva er annerledes i boken fra filmen? Hvorfor/hvorfor ikke?