Telegrafisten

Telegrafisten er en film av basert på Knut Hamsuns roman Svermere i følge det populære, lærerike nettstedet; Wikipedia, den frie encyklopedi!

Filmen starter med at Bjørn Floberg, som har hovedrollen i filmen som Ove Rolandsen, kikker på et maleri av seg selv ved siden av en gammel mann. Det viser seg at dette er en scene på slutten av filmen, og maleriet gir mening gjennom hele filmen. Maleriet blir nemlig malt ettersom filmen utvikler seg...

Ove Rolandsen er telegrafist i landsbyen, oppfinner er han også. Ove er forlovet med Marie van Loos, som er tjenestepike hos den store haien i bygda, Mack. Mack har et eget firma som selger varer fiskerne trenger, og en limfabrikk der alle damene jobber, som gjør han til den store, respekterte og dominerende handelsmannen i bygda. Ove Rolandsen er også damebedåreren i bygda, han har draget på alle jentene som jobber i limfabrikken, og han er ikke typen som takker nei når sjansen byr seg. Jentene faller pladask for Ronaldsens romantiske kommentarer. Men det er en dame han ikke har draget på: Elise, den vakre datteren til Mack. En dag når Ove er i limfabrikken (der han pleier å være) ser han Elise passere forbi, og han blir straks på "erlærten". For å komme nærmere henne, skader han seg selv slik at Elise må bandasjere ham.

En ny prest var på vei sammen med sin kone til landsbygda for å tjenestegjøre den gamle kirken. Ove var den føsrste til å ta dem imot, bokstavelig talt. Han reddet senere også kirken fra brann, da noen tente den på. Han ble fort kjent med presten og kanskje enda bedre kjent med prestekona. En natt da Elise bestemmer seg for å besøke Ove, ser hun Rolandsen til sengs med prestekona. MER KOMMER