"Jeg ser"

1)
Fremmedfølelse, Ensomhet, uro og angst preger diktet. Dette skaper en trist og lite hyggelig stemning
2)
Både "Jeg ser" og "Hjernen er alene" handler om fremmedkjennelser. Begge jeg-personene observerer det rundt seg som langt vekke. I begge diktene syntes personene det er en underlig atmosfære rundt dem. Begge diktene starter en ny setning med "Jeg", meget ofte.
3)
Uværsmotivet forandrer seg, ved at han først oppdager èn regndråpe, så sier han at de gråblå skyene samler seg, og solen blir deretter borte. På slutten sier han at de gråblå skyene blir tunge(Av hva? Regn?). Betraktningsmotivet går ovenfra og ned. Først på himmelen, så på husene og til slutt på menneskene. Konklusjonsmotivet: Han konkluderer underveis hvor han befinner seg, men på slutten innrømmer han at han ikke kjenner seg igjen og at han er på feil klode...
4)
Det virker som om Sigbjørn eller "Siggen" har skrevet dette i en rasende fart. Men...man ser, hvis man ser nøye og lenge nok, at strofene i diktet er gjennomkomponert.
5)
Diktet skildrer enkeltindividets følelser.Personen i diktet forklarer ikke opplevelsen av virkeligheten, men skildrer den, slik at ikke leseren kan se den for seg